30. mars 2020. Ord for natten. Å savne et ansikt 💛. Steinar Leirvik
Er det ansikt som du savner nå i kveld? Når vi ikke kan møtes, kan savnet kjennes sterkere. Og så er det litt rart de her dagene. Hvis vi først må ut i butikken eller gå en tur. Mange er usikre, og vi skal holde avstand. Men er det nødvendig å se ned, eller vende blikket bort? Jeg tenker på det jeg har hørt om... Forfatteren Edvard Hoem en gang, hvordan han leste bibelen. Når han kom til Johannes evangeliet, så var det en ting som slo han. Jesus, så nærværende i alt som skjedde. Jesus var en mester i å se, oppmuntre og løfte opp. Derfor kunne han også si, la ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg. Det gjør godt å møtes i øyenhøyde. Så la oss se, smil, og være sammen de sekunder vi faktisk møtes. Og la glimt fra levende øya smitte på en sunn måte. Hver gang jeg sier ordene fra velsignelsen, Herren la sitt ansikt lyse over deg, så er det et ønske om at Gud må være deg nær, med omsorg og nåde. Den Gud som kjenner alle ansikt. Både ditt ansikt, men også de ansiktene som du savner nå i kveld.
Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herre, løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Amen.
